Flukten fra Singapore

Intro
Fredag kveld ble undertegnede, Henrik, Kristian og Petter plukket opp utenfor NUS av en overivrig sjåfør med navn Philip. Fartøyet var en relativt stor Nissan og destinasjonen var den lille og (skulle det vise seg) råtne havnebyten Mersing ikke så langt unna det enedlige målet vårt - øya Tioman og Salang beach.

Veien dit
Kjøreturen til Mersing gikk relativt knirkefritt med en liten pitstop i Johor Bahur for bespisning. Det gikk for seg på en liten garasje-sjappe som serverte ris, grillet kylling, chilisaus, nøtter og tørket mort (yngel av fisk). Med relativt knirkefritt menes at sjåføren, den tidligere på kvelden svært så våkne Philip, begynte å himle med øynene i det vi nærmet oss Mersing. Han våknet heldigvis etter at vi ble dirigert til siden i en politisperring. En seanse som endte med at Philip stod ovenfor valget mellom å betale "kaffepenger" til 10 politifolk, eller å akseptere en betraktelig høyere bot for å mangle en bokstav på det ene skiltet. Philip er en fornuftig kar, og gikk for det siste alternativet.

Philip, Kristian, Petter og Henrik. Dama i bakgrunnen serverer mat.


Legg merke til de små tørkede fiskene som er strødd over risen til venstre.

Overnatting i Mersing
Siden vi forlog NUS rundt klokken 2100 fredags kveld, var vi ikke fremme i Mersing før klokken 0100 natt til lørdag. Båtene til Tioman går naturlig nok ikke så sent (selv om vi på tur dit hadde klart å overbevise oss selv om at det var en fair sjangs). Vi måtte da ta inn på et hotell, selv om ingen av de adjektivene jeg forbinder med begrepet hotell kan sies å gjelde for dette stedet.


Vi måtte ut med hele 50 ringedings (slang for Ringit, 1 Ringit = 2 Norske kroner) for en natt på et tremannsrom. Oppmerksomme lesere vil stusse på at vi tok inn på et tremannsrom når vi var fire mann. Det kan jeg love at vi også gjorde når høvdingen i sjappa (en 140 cm høy mann med en estimert alder på 90 år) dytta opp døra til rommet med en enkeltseng og en dobbeltseng bekledd med noen lørvete og illeluktende sengeklær. Den eneste stjernen dette hotellet fortjener må være den for å klare å lure fire nordmenn til å betale 100 nok for en natt.

Båttur til Tioman
Etter et par timer søvn karret vi oss fra hotellet til båthavnen hvor Bluewater Express skulle frakte oss over sundet til paradis. Turen dit tar omtrent en time hvis du rekker speedboaten. Vi rakk naturligvis ikke den, og måtte nøye oss med den litt tregere Speed Ferry - som i tillegg til å være mye større enn speedboaten slet med overlast i form av alt for mange passasjerer som ble plassert i midtgangene på små plastkrakker. Betryggende.

Island time: 0900, lørdag 23. juni

Pulau Tioman Island. Dette kan man vel venne seg til?

Vel fremme på Salang beach ble vi møtt av fortroppen som bestod av Axel og Balder. De hadde flydd inn dagen før og gjort nødvendig rekognosering slik at oppholdet til hovedtroppen skulle bli best mulig. Vi ble geleidet til innsjekking på Salang Pusaka, et relativt ok sted som tilbyr rom i små hytter med aircon, kjøleskap, varm dusj og tre sengeplasser for 140 ringedings per natt.

Frokosten bestod i det som skulle bli gjengangeren de tre dagene vi skulle tilbringe på øya: Omelett servert av en gjeng trivelige karer som driver en liten restaurant under konglomeratet Khalids Place. Det eneste drawbacket med dette stedet (og resten av Malaysia forøvrig) var de jævla skabb-infiserte krekene av noen katter som vandrer rundt på de utsultede stylte-lignende beina og syter og klager for å få dumme franske tree-hugger-hippies-turister til å mate dem. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kasta hele kattefaenskapet til varanene. Så, jeg er altså ikke så veldig glad i skabbete herreløse katter som klør seg opp etter anklene mine mens jeg spiser frokost. Go figure.

En svæær øgle-lignende ting (sikkert 2 meter) som det
var mange av rett i nærheten av resorten.

Resten av lørdagen gikk med til å henge på stranda samt noen øl i den lokale baren.

Dette ser nesten slitsomt deilig ut...

Dunern

Sun day
Søndag ble en svært begivenhetsrik dag, som startet med omelett og sluttet med en relativt syk seanse hvor vi lekte kompis med en malaysisk undergrunnsfighter som ferierte i nabohytta (Muttern: husk å pust). Mer om det senere.

Etter omeletten bar det ut på båttur. Vi hadde leid en båt som skulle ta oss rundt øya med 5 innlagte stopp på 5-6 timer. Ferden gikk nordover i det krystallklare vannet - men idyllen ble brutt av bølgene vi møtte etter å ha rundet den første odden. Båten var liten og bølgene var store nok til å gjøre turen litt slitsom. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hvordan turister som aldri har sittet i en båt før kan trives på en sånn tur - så vi konkluderte med at været var litt værre enn det som var normalt.

Sekunder etter avgang fra Salang Beach

Det hele ble også litt spennende når styrmannen prøvde å starte motoren igjen etter å ha byttet bensintank - spennende siden vi ligger 50 meter utenfor en steinete og totalt ubebodd kyst i en liten jolle med vind og bølger og motoren høres ut som noe Rudolf Blodstrupmoen har kødda med. Styrmannen - som for øvrig var å betrakte som en stor mann, selv etter vår standard - var ikke snauere enn at han tok av dekslet på motoren, fiklet på plass et tau og dro i gang 200 yamaha-hester med bare nevene. Imponerende. Jeg vurderte ikke engang det som en mulighet når jeg hørte at el-starten ikke fungerte.

Uansett - gutta synes det var så morsomt å hoppe rundt i bølgene at vi dirigerte kapteinen til å kjøre forbi første stopp - som uansett bare skulle være en times soling på en strand som var relativt lik den vi nettopp hadde forlatt.

The waterfall boys
Første stopp ble et forlatt kai-anlegg som ledet opp til noen forlatte hytter og videre til en foss midt oppi svarteste skauen. Jeg var ikke så veldig imponert over stedet da jeg først så det - og tenkte at det var da mye jobb å dra seg gjennom halve regnskogen for å se det der. Heldigvis var det folk med som tenker utenfor rammene og fant ut at bading og foto-session var en god idé. Det var det så definitivt.

Boybandet Waterfall, albumcover på "Back to the Jungle"

Me Tarzan

Dette bildet ble bare kult. Petter, Balder og Axel.

Resterende stopp bestod i snorkling på korallrev, snorkling på større fisk utenfor strand, lunsj og et uautorisert stopp for å handle inn øl på taxfree-sjappa ved flyplassen ved øya. Der kostet nemlig øl 2 ringit per boks, mens det kostet 5 per boks på Salang.

Snorklingen var relativt fantastisk. Vannet er krystallklart - og det er akkurat som å svømme rundt i et gigantisk overfylt akvarium. Det myldrer av alle mulige fargerike fisk.

Friend!
Så - tilbake på Salang hadde vi altså lastet opp med øl - hvilket vi begynte å fortære på terassen på hytta vi bodde i. Det var sånn omtrent når vi åpna den andre ølen at ting begynte å skje. Naboen - en ganske svær kar med meget lange negler - begynte å snakke til oss. Han snakket dårlig engelsk, så han brukte en av jentene han åpenbart reiste sammen med som tolk. Det første han tilbydde oss var en øl hver - hvilket vi takket ja til. Ikke lenge etterpå dukket det opp en to-liters Chivas Regal (Whiskey) som også ble båret bort til terassen vår av en av løpeguttene til denne fyren.

Etterhvert kom han selv bortover - i svært godt humør snakket han så dårlig engelsk at stort sett det eneste vi skjønte var "friend". Vi synes den Whiskey-flaska ble alt for mye og forsøkte å takke nei - det fungerte dårlig, så vi endte opp med et kompromiss som gitt ut på at vi skulle sette oss ned sammen med han og alle vennene hans og så åpne flaska sammen. Bordet fløt etterhvert over av vannpiper, øl, is og glass.

Det endte som dere kan se på bildet under. Gruppebilder var svært populært og på bildet under hadde sjefen funnet ut at bare gutta skulle være med. Med på bildet er ikke den lokale løpegutten, som vanligvis fungerte som politi på øya. Snakk om surrealistiske tilstander. Sjefen er den største mannen.


Det hele kuliminerte med at gutta måtte ha hastemøte, da det var "trøbbel på fastlandet". Dermed ryddet politiet bordet etter oss, og vi var igjen overlatt til oss selv.

Hjem igjen
Mandag ble generelt en litt trasig dag - selv om omeletten smakte like bra som de øvrige dagene la været en demper på stemningen. Vi fikk omtrent en time på stranden med bading og diverse før båten gikk klokken 1700.

Hvilken helg!

Cheers

Lars