The Dark Side

Fredag kveld ble en innholdsrik aften. Det hele begynte med foredrag av Øystein Kristiansen, aka Einstein Kristiansen, som er en kjent barne-tv personlighet i Singapore og sør-øst Asia for øvrig. Vi letet oss frem til et lite og anonymt studio i 6 etasje i en svær blokk. Jeg la merke til at hans kontor var det eneste som ikke var å finne på oppslagstavlen over selskapene som hadde kontorer i blokken, og at skiltet over inngangsdøren ikke var hengt opp. Hele sjappa til Kristiansen, også kalt Earthtree Studios, så egentlig ut som om den hadde vært bebodd et par -tre uker. Realiteten var at de flyttet inn for tre år siden. Man skjønner at det ikke er tid til å drive med dilldall som å henge opp skilt når tre mennesker (så vidt jeg kunne se) pluss Einstein skal lage tv for mange hundre millioner mennesker over store deler av Asia.

Øystein Kristiansen blir også å se på norsk TV opp mot juletider, når han etter planen skal lansere sitt barne-tv konsept på NRK. Vi fikk æren av å se de første opptakene som var ment for NRK.

Øystein Kristiansen

Foredraget vi fikk servert i studioet hans var meget spennende, og var i realiteten livshistorien til denne karen som ved en tilfeldighet dukket opp i Singapore for 15 år siden. Øystein har hele livet vært lidenskapelig opptatt av å tegne, og har forfulgt en drøm om at hans arbeider skal være å finne i hvert eneste land i verden. Så langt har han oppnådd berømmelse i Singapore samt at programmene har oppnådd suksess over store deler av sør-øst Asia. Det er merkelig at man aldri har hørt noe om han i Norge, men til vinteren blir det sannsynligvis slutt på dét.



Etter omvisningen i studio og foredrag bar det ut på byen for en oppdagelsestur i de lyssky delene av Singapore. Vi besøkte noen steder som myndighetene vet om, og som de helst skulle sett ikke eksisterte, men som de av forskjellige grunner ikke har kvittet seg med.

Andreas på Mitre

Første stopp var Mitre Hotell, som jeg forøvrig leste om for omtrent en måneds tid siden. Mitre er et hotell som har overlevd siden kolonitiden og som er "drevet" av en gammel (og gal) mann som nekter å hverken renovere eller selge stedet. Hvis det er 100 år siden hotellet ble bygget - så er det 100 år siden det ble enten vasket eller påkostet på noen som helst måte. Andre etasje var stengt av for besøkende, da risikoen for å trå gjennom gulvet og falle ned i første etasje var overhengende. Hele stedet var fullstendig sarv, og fylt med søppel og rotter.

The "Mitre feel"

Det paradoksale er at hotellet, og tomten, ligger midt i byen og er verdt en formue. Den gamle mannen som hevder å eie stedet er del av en søskenflokk som juridisk sett eier stedet sammen. Han har hele tiden nektet å pusse opp samt selge, og det har forståelig nok utviklet seg en familiefeide om hvem som har rett til å disponere eiendommen - mannen som bor der, eller alle søsknene som ønsker å tjene seg søkkrike på å selge. Verdien av eiendommen kan være så mye som ufattelige 2 milliarder norske kroner. Det foreligger visstnok en rettslig kjennelse (som var foranledningen til det nyhetsoppslaget jeg leste for en måned siden) om at flertallet i søskenflokken som arvet stedet har rett til å selge det. Da er det bare et spørsmål om tid før verdens kanskje kjipeste hotell blir jevnet med jorden.

Utsiden av Mitre Hotell, tomten er mange ganger større enn selve bygningsmassen.

Turen gikk videre til et par andre steder, deriblant et kjøpesenter som åpner for lyssky aktiviteter når mørket faller på og butikkene stenger. Flesteparten av de lettkledde jentene på dette stedet er langt fra kvinnelige, hvis det går an å ordlegge seg sånn. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når vi faktisk bestillte øl på høving-kneipa i øverste etasje...