Fishy Business

Shinjuku - the Tokyo of your dreams, står det i Lonely Planet. Jeg vet ikke om det stemmer for hele distriktet, men den flodbølgen av inntrykk som møter deg på vei ut av Shinjuku T-banestasjon er overveldende.

En liten brøkdel av Shinjuku T-banestasjon

Shinjuku Station er forresten verdens mest traffikerte T-banestasjon - med 3,31 millioner reisende i snitt per dag i 2006. Er det rart vi hadde problemer med å finne frem? Stasjonen har rundt 200 utganger, og trafikkeres av hele 11 t-banelinjer. Det er totalt 14 t-banelinjer i Tokyo, fordelt på to operatører (antallet linjer kan visstnok diskuteres). Tokyo Metro og Tokyo Metropolitan Bureau of Transportation (en avdeling under Tokyo Metropolitan Government) driver henholdsvis 10 og 4 linjer hver. Komplikasjonene begynner å oppstå når du skal fra en linje til en annen, da billettene ikke alltid er overførbare. Systemet virker uhyre innfløkt ved første øyekast, men etter et par dager begynner kartet under å gi mening...

Trykk på bildet for større versjon.

Så over til det jeg egentlig skulle skrive om: Shinjuku. Shinjuku er en av 23 bydeler i Tokyo, og er et av de viktigste kommersielle og administrative sentra i byen. Vi dro dit i håp om å vandre rundt å se både den itzy-glitzy delen og den litt mer lyssky delen.

Yasukuni-dori

Yasukuni-dori (dori = gate) er en av handlegatene som ståler ut fra Shinjuku Station, og er ,som bildet over gir et lite inntrykk av, stappfull av folk, neonlys og "as Tokyo as it gets". Vi startet utflukten vår fra Shinjuku-dori (etter litt om og men, siden kartleseren (les: meg) klarte å overbevise resten av mannskapet om at vi skulle til vestsiden av stasjonen. En beslutning som kostet oss en time, siden vi egentlig skulle til øst-siden).

Vi rundet hjørnet på Isetan Department Store og gikk så for å utforske de mer lyssky delene av Shinjuku. Jeg oppfattet ikke med det første at vi hadde beveget oss inn i Red Light District, da det ikke så ut som det jeg hadde forventet. Det var overhodet ingen lettkledde damer å se (bortsett fra den sedvanlige hærskaren av japanske jenter i korte dongeri-skjørt som er over alt i Tokyo), og siden vi ikke leser Kanji (japanske tegn) var det vanskelig å skille neon-skiltene her fra det vi hadde sett for 5 minutter siden. Vi begynte å skjønne tegninga når vi ble oppsøkt av innkastere, som skulle ha oss til å avlegge kjelleretasjene deres et besøk. Etter litt spissrotgang var vi omsider tilbake i trygge omgivelser, og etter litt kartlesing på t-banestasjonen satt vi på en av de siste togene hjem til Ueno.

Dag 3 (31. aug): Tsukiji Fish Market

mer kommer...