The End

Sommerens eventyr er over, og jeg er tilbake i Tromsø for å fullføre studiene ved Norges Fiskerihøgskole.

Denne bloggen legges ikke ned, men kommer ikke til å bli oppdatert videre (ut over at jeg kanskje fullfører fortellingen fra Tokyo når jeg får tid). Bloggen er sortert i omvendt kronologisk rekkefølge, så hvis du er ute etter å lese de første postene må du navigere i menyen til høyre...

www.larsfm.net

Lars

Fishy Business

Shinjuku - the Tokyo of your dreams, står det i Lonely Planet. Jeg vet ikke om det stemmer for hele distriktet, men den flodbølgen av inntrykk som møter deg på vei ut av Shinjuku T-banestasjon er overveldende.

En liten brøkdel av Shinjuku T-banestasjon

Shinjuku Station er forresten verdens mest traffikerte T-banestasjon - med 3,31 millioner reisende i snitt per dag i 2006. Er det rart vi hadde problemer med å finne frem? Stasjonen har rundt 200 utganger, og trafikkeres av hele 11 t-banelinjer. Det er totalt 14 t-banelinjer i Tokyo, fordelt på to operatører (antallet linjer kan visstnok diskuteres). Tokyo Metro og Tokyo Metropolitan Bureau of Transportation (en avdeling under Tokyo Metropolitan Government) driver henholdsvis 10 og 4 linjer hver. Komplikasjonene begynner å oppstå når du skal fra en linje til en annen, da billettene ikke alltid er overførbare. Systemet virker uhyre innfløkt ved første øyekast, men etter et par dager begynner kartet under å gi mening...

Trykk på bildet for større versjon.

Så over til det jeg egentlig skulle skrive om: Shinjuku. Shinjuku er en av 23 bydeler i Tokyo, og er et av de viktigste kommersielle og administrative sentra i byen. Vi dro dit i håp om å vandre rundt å se både den itzy-glitzy delen og den litt mer lyssky delen.

Yasukuni-dori

Yasukuni-dori (dori = gate) er en av handlegatene som ståler ut fra Shinjuku Station, og er ,som bildet over gir et lite inntrykk av, stappfull av folk, neonlys og "as Tokyo as it gets". Vi startet utflukten vår fra Shinjuku-dori (etter litt om og men, siden kartleseren (les: meg) klarte å overbevise resten av mannskapet om at vi skulle til vestsiden av stasjonen. En beslutning som kostet oss en time, siden vi egentlig skulle til øst-siden).

Vi rundet hjørnet på Isetan Department Store og gikk så for å utforske de mer lyssky delene av Shinjuku. Jeg oppfattet ikke med det første at vi hadde beveget oss inn i Red Light District, da det ikke så ut som det jeg hadde forventet. Det var overhodet ingen lettkledde damer å se (bortsett fra den sedvanlige hærskaren av japanske jenter i korte dongeri-skjørt som er over alt i Tokyo), og siden vi ikke leser Kanji (japanske tegn) var det vanskelig å skille neon-skiltene her fra det vi hadde sett for 5 minutter siden. Vi begynte å skjønne tegninga når vi ble oppsøkt av innkastere, som skulle ha oss til å avlegge kjelleretasjene deres et besøk. Etter litt spissrotgang var vi omsider tilbake i trygge omgivelser, og etter litt kartlesing på t-banestasjonen satt vi på en av de siste togene hjem til Ueno.

Dag 3 (31. aug): Tsukiji Fish Market

mer kommer...

Sære Tokyo

Dag to (30. aug): Akihabara

Dagen startet med å bli vekt av Anders, som kom til Tokyo ganske nøyaktig ett døgn etter meg og Henrik. Etter en kjapp frokost på Ueno bar det til Akihabara som huser "Electronic Town".

Akihabara tjener som hovedsete for Japans legendariske elektronikk-industri, og bugner av alt fra store grossister til mindre sjapper som selger alt fra neste års datamaskiner til roboter, mikroskopiske komponenter og ellers alt du trenger for å skru sammen en datamaskin fra scratch. Dette er himmelen for enhver nerd, med andre ord.

Akihabara kan dok ikke lengre gjøre krav på å være den eneste "Electronic town" i Tokyo, da den har møtt konkurranse fra større bysentre som Shinjuku (mer om det senere) og Ikebukuro - for ikke å snakke om andre land som Korea, Taiwan og Kina. For å holde trykket oppe har Electronic Town også kastet seg på den enorme "Anime" (animasjon) og "Manga"-bølgen (Manga = japanske tegneserier) som utrettelig rir landet. Det kan se ut som om Akibahara har trådt inn i en spesiell nisje i dette markedet: nemlig den pornografiske varianten av Manga.

Nakne tegneseriefigurer utgjør visstnok et stort marked, skal vi dømme etter størrelsen på denne sjappa som solgte nesten utelukkende slike figurer. For dama med lyseblått hår til høyre må du ut med 1500 norske...

Dingsebomser i bøtter og spann

Electronic Town

Akihabara var selfølgelig ikke det eneste stedet vi besøkte i dag.. Mer kommer så snart jeg får tid til å skrive..

Lars Fredrik

Lost in Translation

Den første dagen i Tokyo ble rolig. På en eller annen måte klarte vi å navigere oss gjennom T-banenettet til Ginza, som er kjent for sine fasjonable handlegater og for å ha de høyeste eiendomsprisene i verden. Like i nærheten ligger også Imperial Palace og Finansdistriktet (et av flere). Vi ila også Tokyo Stock exchange et besøk, bare for å finne ut at dørene stengte i det vi kom.

Finansdistrikt (ved Hong dori).

Undertegnede foran Imperial Palace. Man ser kun en liten del av bygningsmassen (bygningen i bakgrunnen huser betjeningen).

Vi bor rett ved Ueno Park, som ligger litt utenfor den hektiske bykjernen. Likevel er det "sentralt" i den forstand at vi har 10 minutter å gå bort til T-banestasjonen (Ueno) og Kinesei Line (privat t-banelinje som går direkte til flyplassen). T-banesystemet er noe for seg selv, og det var på lykke og fromme vi kjøpte billetter i billettautomatene, som ikke har forklaring på Engelsk. Vi kjøpte den billigste billetten (sikkert beregnet for pensjonister eller barn) og satset på at eventuelle kontrollører ikke snakker engelsk de heller.

Ueno Park

Handlegater ved Ueno

Ueno viste seg være et mye mer spennende område enn vi først hadde trodd. Vi vandret inn den trange gaten litt til venstre på bildet, og fant et gigantisk område med haugevis av små sjapper som selger alt fra norsk laks til potensmiddel ala reinsdyrhorn og tørket gud-vet-hva.

I dag skal vi (kanskje) innom steder som Shibuya, Omote-Sandõ og Asakusa.

Goodbye Singapore!

Mandag kveld landet vi i Singapore etter å ha tilbragt en uke i Thailand. Oppholdet ga meg akkurat det jeg hadde håpet på: sol, hvite strender og muligheten til å bare gjøre ingenting.



I går kveld (tirsdag) forlot jeg Singapore for denne gang. Flyet gikk klokken 2240 (28. august), forøvrig første gang jeg flyr jumbojet (747). Du skjønner det er et stort fly når flyvertinnen geleider deg opp en etasje til setet ditt. Japan Airlines ga oss den første smaken av Japan. Jeg kan love dere der hjemme at det inntrykket man får av japanere som turister i Norge ikke stemmer med virkeligheten. I alle fall ser det ut til å gjelde for min del.

Akkurat nå sitter jeg på rommet vårt på Ryokan Katsuaro (herberge) rett ved Ueno park.

Japan-style room med eget bad til 9600 ¥ per natt. Prisen øker til 13200 ¥ per natt når Anders kommer i morgen, siden vi da blir tre personer.

For å gi dere et lite innblikk: i løpet av hele flyturen (6 timer) var det jeg og Henrik som stod for all pratingen i hele andreetasjen av jumbojeten (bortsett fra flyvertinnene og kapteinen). Folk tar vanvittig mye hensyn til hverandre, og snakking i mobiltelefon på T-banen er foreksempel tabu. Den skrus sågar av dersom du sitter i nærheten av setene som er reservert for eldre og gravide.
Når 100 mennesker skal opp en rulletrapp på Narita, skjer det ved at samtlige venter pent for å kunne stille seg bak forrige mann på venstre siden i rulletrappen. Høyre side brukes ikke med mindre du har spesielt dårlig tid. Det innebærer med andre ord at rulletrappen bare fylles halvt opp selv om det altså er 100 mennesker som skal opp samtidig...

Flere rapporter kommer etterhvert. Nå skal vi stikke ut døren å se hva Tokyo har å by på!

Lars

Ko Phi Phi

Tiden etter vi er ferdige på jobb, og frem til jeg reiser fra Singapore (til Tokyo) skal jeg tilbringe på Ko Phi Phi som er en liten øy utenfor Krabi i Thailand.

Det blir en skikkelig budsjett-ferie, med billig fly fra Singapore (Tiger Airways, 400 kroner t/r) og backpacker-resort på selve Phi Phi (her snakker vi kanskje 25 spenn per pers per døgn). Det tar omtrent halvannen time med båt fra Krabi Town og ut til øyene. Phi Phi er kanskje best kjent for å være stedet hvor filmen The Beach (2000, med Leonardo di Caprio) ble spilt inn. Det er kanskje ikke like pent der som på Perhentian Islands i Malaysia, men det er mye enklere å reise dit.

Ko Phi Phi

Som dere ser på bildet kan det være ganske busy selv på en pitteliten øy som Phi Phi. Vi tar sikte på å ta inn på en resort som ligger utenfor "sentrum" (tarmen med strand på begge sider som dere ser på bildet). Her skal vi tilbringe noen dager med soling, snorkling, padling og lesing. Det skal bli digg å avrunde oppholdet i Singapore med litt skikkelig latmannsliv.

Inkludert Thailand og Japan blir listen over steder jeg har vært slik: Singapore, Malaysia (Tioman), Vietnam (Saigon), Thailand (Krabi/Phi Phi) og Japan (Tokyo). Det vil jeg si er god utnyttelse (når det kommer til reising) av de tre månedene jeg har vært her nede.. Det gikk dårlig med planene om å få med seg de aller mest eksotiske reisemålene i området. Det hadde vært kjekt med en tur til Kambodsja (til Phnom Pen eller Angkor Wat) og Burma - men det får heller står på ønskelisten til senere...

Lars

Bilder

Jeg har kompilert en lysbildeserie av noen av de beste bildene fra oppholdet så langt. Jeg innser at bildeserien gir inntrykk av at Gründerskolen er mest fest og morro - og lite jobb og skole. Nå har det seg slik at antallet bilder ikke reflekterer hvor mye tid som går med til de forskjellige aktivitetene. Det begrenser seg hvor mange bilder jeg gidder å ta inne på kontoret...

Bildeserie: Høy kvalitet (21 Mb)
Bildeserie: Lav kvalitet (10 Mb)

Hvis du sitter på en treg linje kan det lønne seg å laste ned den med lav kvalitet. Bildene er da mindre og mer kornete. Skru på lyden på PCen!

Flere bilder: (ikke video-format): http://picasaweb.google.no/larsfm

Ellers tenkte jeg å opplyse om at jeg har klippet meg. Eller rettere sagt: Balder har klippet meg. Jeg ble lei av alt håret (som ikke oppfører seg som det skal i luftfuktigheten her nede). Jeg har ikke vært så kortklipt siden førstegangstjenesten (eller kanskje aldri?).

Same same... But different...

Bildet lyver, og jeg ser egentlig mye bedre ut.. :) Innen jeg er hjemme kommer jeg sikkert til å se ganske normal ut igjen.. jeje.